Lille søte Vesla´n vår

I går døde dessverre vår lille søte Vesla. Hun hadde fått betennelse i vingen etter et stikk og dette endte dessverre da med at hun ikke klarte seg noe vi ble fryktelig lei oss for. 

Håper hun har det bedre der hun er nå og vi savner henne veldig masse fine høna vår.

Ms. Vesla

Vår Plymouth Rock høne fikk navnet Vesla da hun var minst i flokken av alle da vi kjøpte henne og hun så veldig pjusk ut. Nå synes jeg hun har blitt ei kjempe fin og stor jente. Litt kompakt kropp og tutrumpe men veldig veldig søt og kosete. Det hender jeg bærer henne på armen rundt i hagen og dette synes hun er helt greit.

Dessverre fikk Vesla et stikk på den ene vingen for en stund siden. Hun har nappet bort fjøren på dette stikket og selvsagt har vår Påske (hvite italiener høna) hakket på dette til blodet piplet. Da fant vi ut at vi måtte dele de av og Vesla går nå for seg selv inntil dette har grodd. Det virker som det tar en stund dessverre men hun er vegg i vegg med de andre hønene. Har ingen erfaring med noe liknende men håper dette gror og at hun får igjen fjærene snart slik at hun kan få gå sammen med de andre igjen.

Det som er så morsomt er at hønene er så vant med at hunden vår er med inni hønsegården at de ikke bryr seg om henne. Hun kan tusle rundt der å snuse mens jeg mater hønene. Det hender Melvin (hanen) synes hun blir litt nærgående og da gir han henne et lite hakk i øret eller halen så tusler hun unna. 

Det skal sies at vår hund er en blanding mellom chihuahua og dverg pinscher så hun er omtrent like stor som hønene. Melvin er både større og tyngre enn henne. 

På bildet under vil Bella (hunden vår) absolutt inn til Vesla for å leke. 

Hønseflokken

Her er noen bilder av hønene og hanen Melvin per i dag. De har begynt og bli ganske store og jærhønsene samt den hvite italieneren har begynt å legge egg. Kjempe spennende synes vi og har allerede brukt eggene både til baking og til steking av egg en søndagsmorgen. De smaker kjempe godt :)

Hønene går nå inn og ut av hønsehuset og hønsegården som de vil. For og sikre oss mot rev/grevling osv har vi gravd ned kjempe tykk netting i bakken med masse over for å dekke den og lagt heller oppå der igjen. Vi har også brukt tykk netting rundt. Hønene har ikke gått fri enda da vi bor helt uti veien og er redde for at de skal gå i veien og bli påkjørt. Selvom vi bor så og si midt utpå et jorde er det mange som kjører forbi oss for og komme lengre nedi "gutua" som vi sier her jeg bor og kjører da dessverre ikke så sakte. Har planer om og få plantet hekk og satt opp port så blir ikke dette noe problem.

Vi har 5 høner hvor 3 av dem så smått har begynt å legge egg, samt tre små dverg kochin mikser. Hver "flokk" har hver sin hane og dette fungerer kjempe bra. Melvin som da er av rasen RIR har sine 4 fruer og Junior som dverg kochin hanen heter har sine to egne fruer.
(På bildet over er de tre små til høyre i bildet).

 
Staselige karen Melvin.

Her har vi Plymouth Rock høna som heter Vesla og Jærhøna "Oda".

Junior har også begynt å gale så her kan det være leven tidlig på morran. Heldigvis er det ikke ofte de begynner i 3-4 tida, men det hender seg dessverre. Begynner den ene av hanene kan du banne på at den andre stemmer i.

Her er Melvin sammen med sine tupper.

Melvin er en stor og fin kar som virkelig beskytter sine tupper. Han er flink å si ifra hvis det er noe han ikke er fornøyd med.

Ræven Klekkeri´s innbyggere

Her en en liten introduksjon av Ræven Klekkeri´s innbyggere til nå ;)

Vi kjøpte kyllinger for første gang i midten av april. Da hentet vi kyllinger av jærhøns, RIR, plymouth rock og hvit italiener.

Størstemann i flokken er en RIR hane som heter Melvin. Han er en skikkelig staselig kar. Når vi kjøpte han var ikke han vi kjøpte han av sikker på om det var høne eller hane, og det viste seg at det var en hanefar da. Det er jo bare koselig det og han passer så godt på tuppene sine atte.

Melvin i farta. Er ikke like lett og holde følge med tuppene sine når man er så tung i baken og sliter med balansen.

De to neste i flokken er jærhønsene Oda og Mina.

Fjerdemann i rekken er denne vesle rakkeren som var så pjusk og liten derfor ble navnet Vesla. Hun er nå ei staselig kompakt dame med et veldig bedagelig vesen.

Og sistemann i rekken som vi hentet i første omgang er den hvite italieneren som fikk navnet Påske.

Hun er en skikkelig rakker som finner på fantestreker rett som det er og kan til tider være en skikkelig plageånd for de andre.

Jeg visste ikke at høner kunne ha slik personlighet som disse her, men det skal jeg si at de har hver og en av dem. Særlig Melvin, han er en skikkelig sta og vrang hane til tider. 

Her er litt bilder av gjengen samlet i kassa si foran stuevinduet før de flyttet ut i hønsehuset.