De tre små skyggene mine

Det er det jeg føler de tre er innimellom....mine tre ekstra skygger som er med meg overalt hvor jeg er. Er ikke før ute døra før disse tre kommer løpende mot meg å "snakker" til meg. De er så sosiale at det er jo rent moro. De rusler rundt overalt i hagen men samme hvor de er så kommer de løpende når de ser oss. Da skal de ha litt oppmerksomhet.

Disse tre jeg snakker om er våre to søte Araucana frøkner og ei skjønn Isbar høne.
Kyllingene (kaller de det enda jeg når de ikke har begynt å legge egg enda) klekte i begynnelsen på mai så de begynner og bli klare til å legge egg snart. Gleder meg som en unge til å hente de første grønne/turkise egga :)

Jeg har ingen erfaring med disse hønserasene fra før men jeg har blitt totalt forelsket i dem. For noen vennlige og kontaktsøkende vesener. Isbar høna er rolig som dagen er lang og tusler bare stillferdig rundt i hagen. De to andre røverene finner på litt hyss (spiser blomster, graver opp blomsterbed o.l) men de er jo så kontaktsøkende og ikke minst nysgjerrige. Araucanaene er også sånne vennlige sjeler som bare rusler rundt i hagen og gjør lite ut av seg (stort sett) ;)

Må si vi har vært heldige med alle våre hønseraser/høner da alle er rolige og vennlige. Den eneste skikkelige rampen vi har er DK mix hanen vår Lars. Han er et kapittel for seg selv. Han har angrepet bena på oss flere ganger så er nok ikke lenge før han får smake øksa tror jeg. Må bevege meg rundt i hagen med riva i hånda sånn for sikkerhetsskyld i tilfelle bakholdsangrep fra Lars.

Kylling nr 6

Da var kylling nr 6 klekt og siste i rekken av vår første ruging. På et par av eggene så hadde det stoppet opp i midten av ruginga ca. Vi åpnet egga for å se og vi så at det begynte og bli en kylling. Den ene hadde til og med begynt og få fjær og hadde nok dødd noen få dager før ruging. Det egget som var en nesten fiks ferdig kylling var det jeg som dulta borti skallet og fikk laget et lite hull (men ikke på selve hinnen) og det var nok. Selvom jeg prøvde å teipe igjen hullet (etter råd av mer kyndige folk) så hjalp det ikke. Da kjente jeg at jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet :(

Men men...sistemann i rekken var en liten gul kanonkule med mye futt og fart i. Som vanlig ble den ikke gledelig mottatt men den ble en kosekylling som måtte sitte på fanget innimellom første dagen før alle ble kompiser.

Her er bilde av første kyllingen og sistemann. Størrelsesforskjellen er relativt stor. Det er Lykke som er på bilde og hun var i grunn den som var snillest mot den. Ikke hakket og dro i den som de andre. De kan være veldig stygge mot hverandre hvis de virkelig har bestemt seg for det. 

Her er hele hurven samlet og den minste kanonkula prøvde så godt den kunne og få litt nærhet da den nye store verden var litt skummel.

Kyllinger overalt...

Kyllingene vokser seg til og vokser fort også. De har begynt og bli rimelig aktive og har begynt å hoppe ut av kassa. Når de først har skjønt hvordan de gjør det så er det gjort. Det hopper kyllinger overalt og ikke minst de skiter overalt. At noe så lite og nusselig kan støve og møkke til sånn a gitt. Fysj! Aldri mer kyllingen innendørs. Har hatt det to år på rad og denne gangen ble det så ille at hele stua måtte vaskes ned :(

Dette er første kyllingen som ble klekt. Under er bilde av sistemann i rekken nr 5. Jeg mistenker at det kan være en av våre jærhøner som er mamma´n, ikke det at jeg har så greie på det men....

Det er omtrent akkurat en ukes mellomrom mellom dem men allerede stooor forskjell.

Lille Kanel sin baby

Kanel er vår dverg Welsumer frøken. Hun er ei nydelig lita dame som legger store egg i forhold til størrelsen sin. Heldigvis så var det ene egget hennes befruktet. Pga det tykke skallet klarte vi ikke å gjennomlyse det, men det fikk ligge i kassa til "termin" noe vi er veldig glad for da det kom ut ei lita fin jente. Ettersom mamma´n har et kryddernavn måtte nurket også få det og guttungen i huset døpte den Koriander. Koriander er jo så bitte bitteliten men så søt. Vi forelsket oss helt i henne.
Koriander fikk ikke så tøff start på livet som de andre to kyllingene. Hun fikk heldigvis være litt mer i fred og fikk roet seg kjapt sammen med de andre.

Koriandre slet litt mer enn de andre med og komme seg ut av skallet da det var tykkere enn de hvite skallene og tydeligvis litt vanskeligere og komme seg ut av. Ikke så enkelt når rumpa sitter fast, men etter litt om og men kom hun seg da ut. Morsomt å sitte å se på hvordan de ordner opp selv. Ganske på fascinerende.

Her er søte lille kanonkula vår med nydelige striper på ryggen. 

Kylling nr 3 er ankommet Ræven Klekkeri

Da var kylling nr 3 klekt også. En bitteliten racer som også ble utstøtt slik som kylling nr 2. En hard verden vi lever i og de to førstefødte var bestemt på at lillemann ikke skulle få en fin overgang. Lillemann fikk så medfart at jeg måtte ta han ut innimellom. Etter og ha plaget han første timen han var sammen med dem var han så utmattet at jeg måtte ta han ut en stund. Da sovnet han på fanget mitt inni genseren og der sov han søtt en liten stund. Etter og ha holdt på litt sånn frem og tilbake igjennom dagen ble han endelig godtatt. Jeg ble nå i allefall en god reservemor for lillemann en liten stund. Lille nurket ble sittende borte i hjørnet for seg selv en god stund før den ble godtatt, men den var jammen meg tøff som tok igjen for seg også. Juling fikk den og jammen meg ga han ikke bort litt også ;)

Våre to førstefødte

Her er våre to førstefødte kyllinger ;) Alle kyllingene kom på løpende bånd med en eller to dagers mellomrom. Bare på den lille stunda så man stor forskjell i utviklingen dems og ikke minst størrelse. De spiser vanvittig mye til og være så små.

Lille kylling

Her er kylling nr to som ble klekt. Merkelig nok skjedde det veldig fort når den først fikk hakket hullet sitt og fikk løsnet litt på skallet. Da kakket den så fint rundt toppen på egget og plopp så var den ute. Skulle nesten tro man hadde brukt kniv for å kakke av toppen selv (som når man skal spise kokt egg vettu) ;)

Helt merkelig hvor fort de kvikner til. Allerede etter noen timer begynner den og humpe rundt inni kassa og piper. Viser at den vil ha litt kontakt og så fort den ser oss blir den ivrig og prøver å tasse rundt inni der. Ikke alltid like enkelt når man ikke er helt stødig på beina ;) Etter 1 døgn er det full fres for disse små. Da løper de rundt som noen tullinger og man skulle nesten tro de hadde en rakett i rumpa for fy flate så fort de løper. Når denne minien skulle introduseres for vår førsteklekte kylling Lykke så ble det ikke like suksess. Lykke ville ikke bli kompis med lille kylling og hakket den og dro den i den bittelille kammen. Aldri sett en kylling dra en annen kylling etter seg i kammen, men joda det gjorde Lykke. Etter litt om og men så ble de nå venner men det ble en røff overgang for lille kylling stakkars. Nå er de bestisser og kunne ikke hatt det bedre :)